Nå hører jeg ikke så mye på ballader, jeg er da tross alt mann. (Manneblogg ikke sant, tog du an?)
Men av og til, når fylleangsten river kjøttet av bena og angeren sliter mellom ørene kan en ballade være god medisin. Om ikke annet innser en at noen nok har det verre-jævlig mye verre.
Og skal man finne en god ballade må man selvsagt til Metal-guttas verden. Hvorfor det er sånn aner jeg ikke, men ingen kan lage ballader som gutta i kjetting og lær. (Egentlig kunne man vel tenke mangt og meget om det, men best å avstå så man ikke fornærmer noen.
1. plassen er relativt ukjent, dog en høydare. Inntas best på synkende rus en veldig sen lørdagskveld/tidlig søndagsmorgen.
Your love has flown away
The days are cold and grey
I cant love no one else like Ive loved you before, before
Take my hand, Ill take your soul
Oh, dont say you cant love me no more
Girl I need you so much, I feel so lonely- so lonely
ACCEPT-No time to Loose
2. Denne er nok noe mer kjent , men helle rikke dette noen gjenganger på pikerommene akkurat. Judas Priest har alltid hatt variert musikk, selv on ren hard klassisk metall alltid har vært varemerket siden de var med å sette genren for 30+ år siden
A token of my unyielding love
So that when winter's mantle stills the earth
And all around seems dead and cold
This rose reminds you of a time when all was warm and living
The last rose of summer
JUDAS PRIEST- Last Rose of Summer
3. JA vi kommer dessverre ikke utenom i denne sammenhengen- kom det noe bra ut av Metallica sin midtlivskrise på begynnelsen av 90-tallet var det vel kanskje denne sangen....
METALLICA- Nothing Else Matters
So close, no matter how far
Couldn't be much more from the heart
Forever trusting who we are
and nothing else matters
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar